Maine Coon-ringen inviterer:
Webinar om Maine Coon-standarden i FIFe
– og endringene som trer i kraft fra 1. januar 2025.
Vil du lese mer om standarden og historien fra den aller første standarden som ble laget?
Maine Coon-ringen inviterer:
– og endringene som trer i kraft fra 1. januar 2025.
Vil du lese mer om standarden og historien fra den aller første standarden som ble laget?
Det internasjonale smådyrveterinærforbundet WSAVA har nå i 2024 oppdatert retningslinjene for vaksinering av katter. Det viktigste er at kattunger bør vaksineres når de er 8, 12 og 16 uker. Den obligatoriske grunnvaksineringen er for å opparbeide immunologisk beskyttelse mot herpes, calici og parvovirus – kjernevaksinene.
MDA: mors antistoffer som kattungene får i seg via morsmelken. Det lyserøde feltet viser det viktige tidsvinduet når kattungen begynner bli sårbar for infeksjon og samtidig er mottakelig for vaksine.
FiFe har i disse dager vedtatt endringer i Standarden for Maine Coon. Vi legger den ut straks den er klar. Nåværende standard finner du på FIFes nettside.
I anledningen av dette har klubben gjort et stykke arbeid med å finne frem alle verdensvinnerne i FIFe tilbake til 1999.
Vi syns vi ser at det er noe mer variasjon i type de første årene, noe som er naturlig for en naturrase. Øyne og ører er relativt stabile, mens snutepartiene har blitt større og kraftigere. Vi finner heller ikke de mest ekstremtypete kattene blant verdensvinnerne. Vi håper oppdrettere vil fortsette forvalte vår vakre rase med fokus på balanse og harmoni.
Ta en titt på de historisk flotte kattene og nyt:
WW’98’00’01 Guldfakse’s Chief Two Moons MCO d 23 er en av de aller mest kjente verdensvinnere, og han ligger bak i mange stamtavler i dag:
Vi tester nå ut portal på klubbens nettside, hvor medlemmene av Maine Coon-ringen i Norge kan legge ut sine kattunger for salg.
Som oppdrettere er det vårt ansvar å forvalte rasen vi jobber med.
Det betyr å sikre at kattene vi avler frem blir sunne individer. Og, vi har et ansvar for å forvalte rasens fremtid. Å velge paringsmakkere er derfor svært viktig.
Vi vet at å pare nære slektninger er farlig. Både for individet som blir født og for rasens fremtid.
Mange tror at ved å pare tett (innavl) så får man frem lik type. Det er ikke nødvendigvis riktig. For det som kan skje er at deler av anatomien forsterkes og man kan få ekstremtypede katter som resultat. I tillegg risikerer vi andre defekter, ulike sykdommer, dårligere immunforsvar, dårlig fertilitet, økt fosterdød og svake kattunger. På sikt vil altså dødeligheten øke, fødeevnen blir dårligere og rasen vil til slutt dø ut. For raser med liten populasjon er tett innavl sterkt frarådet.
Innavl må unngås.
Det skal svært viktige grunner til for å pare med høy innavl. Incestparing kan ikke forsvares med noen grunn.
Det er imidlertid litt viktig å skjønne forskjellen mellom ny innavl og gammel innavl:
Den nye innavlen er den farligste. Det er fordi den gjør at sykdomsgener har høy risiko for å dobles. Ekstra farlig er incestparinger, som er paring mellom søsken, halvsøsken, foreldre/barn, besteforeldre/barnebarn.
Mange snakker også om at de driver linjeavl. Dette er også en form for innavl der en eller flere bestemte arvelinjer inngår på flere nivåer bak i tavla. Linjeavl er ikke nødvendigvis incestparinger, men doblinger i tavlen lenger bak.
En god regel er å ha null – 0 – i innavl på 5 generasjoner, tilbake til tippoldeforeldre.
Husk også: Innavl er ikke arvelig. En katt som selv har høy innavlsgrad kan pares med en katt som er helt ubeslektet i 5 generasjoner, og avkom får da innavlsgrad null på 5 generasjoner. Det er altså paringskombinasjonene vi må se på, og ikke hva det ene foreldredyret har.
Ny innavl ser vi lett i MinKatt. Der vises stamtavlen i 5 generasjoner, med innavlsprosent for de 5. Vi kan også sammenligne de to kattene vi vurderer å pare. Da ser vi lett om noen katter dobles i linjene.
Innavlsgrader i prosent, når man regner på 5 generasjoner:
* Søskenparing, foreldre/barn: 25 %
* Halvsøsken, besteforeldre/barnebarn: 12,5 %
* Søskenbarnparing: 6,25 %
At den nye innavlen er farligst, betyr ikke at den gamle innavlen er helt ufarlig. Her må man som oppdretter også passe på, og det er spesielt viktig for små raser der genbasen uansett ikke er veldig bred.
For MCO kjenner vi den gamle innavlen som de såkalte «kloner» og «topp 5». Det er fordi det ble gjort en rekke incestparinger på 80-tallet. Gammel innavl finner vi gjennom stamtavledatabasen i PawPeds. Da beregner vi innavlsgrad helt tilbake til de første MCO på 60- og 70-tallet, i så mange generasjoner det går an tilbake til rasens begynnelse. Det er innavlstall vi følger med på for rasens beste, og som ikke bør øke enda mer.
Maine Coon-ringens Rasespesifikke avlstrategi sier:
4.1 Innavl og arvelig sykdom
De aller fleste sykdomsmutasjoner er recessive. Det betyr at så lenge man ikke parer to bærere av samme mutasjon, så er de ikke noe problem. Man regner at et individ til enhver tid vil ha flere tusen mulige recessive skadelige mutasjoner i sitt genom, og nye kan oppstå med hver generasjon. Dette er hovedgrunnen til at man ikke vil drive med innavl eller tette paringer, siden det vil gjøre at de ukjente sykdomsgenene vil dobles. Høy diversitet i en rase gir mindre risiko for slike doblinger, så lenge man ikke parer for tett.
3.7 Mål og strategi
Kortsiktige mål:
Begrense bruk av enkeltindivider (matadorer).
– Heller bruke søsken av populære individer
– Bruke individer få ganger hver
Unngå incest- og tette paringer. Det er ingen regler pr i dag, men incestparinger bør mulig forbys, og andre tette innavlsparinger som onkel/niese osv bør unngås.
– null på 5 generasjon – minimere innavl i de nærmeste generasjonen
Øke bruk av genetiske tester hvor man kan få målt genetisk diversitet, som f.eks. hos MyCatDNA.
Oppfordre til bruk av Pawpeds, som er et godt verktøy for også å se total innavl.
Vi har gleden av å invitere til 3 kursmoduler med spennende og særdeles relevante temaer innen avl og oppdrett.
Vi har begrenset med plass – så her gjelder det å være raske med påmeldingen.
Kursholder er klubbens eget æresmedlem Ulrika Olsson, grunnlegger av PawPeds, Maine Coon-oppdretter og tidligere FIFe-dommer.
Er du ikke medlem ennå? Innmeldingskjema og informasjon finner du her.
Fra 2021 gir Maine Coon-ringen ut en Årsrevy på slutten av året:
Vi samler stoff og hendelser gjennom året til en utgivelse i PDF-utgave, til glede for medlemmer og for å vise våre aktiviteter.
Styret vedtok uendrede satser for 2024.
Dere kan betale via VIPPS eller kontonummer.
Forfall: 31. desember 2023 – Merk med type medlemskap og navn
Har dere spørsmål om kontingent og medlemskap er det bare å kontakte kasserer.
En veldig god idé er å tilby medlemskap til deres kattungekjøpere.
Du finner informasjon på denne siden, og innmeldingskjemaet her.
I vår RAS kapittel 5 tar vi opp eksteriør og økende bekymring for overdrevne eksteriørtrekk – ekstremtype.
Det synes som det generelt nå er en økende bekymring i flere katteorganisasjoner over at Maine Coon rasen utvikler seg i feil retning i forhold til gjeldende standard.
Maine Coon Breed Advisory Committee (BAC) i GCCF* har nylig sendt et brev til sine dommere vedrørende bekymringer over en økende tendens av importerte Maine Coon som de mener ikke lengre er i henhold til deres egen rasestandard. I brevet ber de sine dommere om å være særskilt oppmerksomme på en del punkter som tilsier at dette er direkte feil i forhold til standarden, og ber dem om å ikke favorisere disse kattene når de er på dommerbordet.
* GCCF: The Governing Council of the Cat Fancy, er et katteregister etablert i 1910 og den største organisasjonen som registrerer rasekatter i Storbritannia.
BAC i GCCF mener det er viktig at Maine Coon rasen skal være en stor og solid «working cat», med både en pels og en fremtoning som tilsier at bakgrunnen til rasen er en gårdskatt med gode jaktegenskaper. BAC sier videre at det er en overordnet balanse i hele fenotypen som er nøkkelen til å bevare rasen slik.
Noen av de første Maine Coon og noen fra i dag: Maine Coon er vakrest når vi unngår ekstremtype.
Vinneren av klubbmesterskapet 22. juli ble kåret til