Klubbens råd før du kjøper:
Det er ikke like lett å vite hva man skal passe på når man skal kjøpe rasekatt. Vi har derfor laget en fin veiledning for deg før du kjøper. Les dette – og husk tilbake på dette spesielt når du faller for et bilde av en nydelig kattunge eller en Maine Coon som koster litt mindre enn de fleste andre.
Sammendrag:
-
- kjøp kun Maine Coon med stamtavle
- ikke reis hjem med katten uten stamtavlen, helseattesten og vaksineboken/passet
- besøk kattungene før du binder deg opp til å reservere den
- spør og grav om gemytt og helse på foreldre og ungene
- ikke la deg lure av forklaringer på hvorfor oppdretter ikke er registrert og at kattungen derfor ikke har stamtavle
- ikke tro at du kjøper Maine Coon når den ikke har stamtavle som beviser dette – uansett oppgitte prosenter
- det hjelper ikke om ”mor og far” har stamtavle for kattungen behøver ikke være deres unge.
- ikke støtt uregistrert avl og blandingsavl (bakgårdsoppdrettere)
Uregistrerte oppdrettere og blandingsavl
En rasekatt skal ha stamtavle!
Alle seriøse oppdrettere er registrerte med stamnavn i et forbund. De fleste oppdrettere i Norge registrerer i NRR (FIFe), noen få også i TICA (amerikansk), eller ORKK. Alle kattunger får stamtavle, og seriøse oppdrettere har ikke lov til å selge kattunger uten stamtavle. Ingen kattunger kan leveres før de er 12 uker gamle (i FIFe 14 uker fra 1.1.2023).
Dessverre finnes det folk som avler på katter uten stamtavler eller selger kattunger uten stamtavle. Ikke la deg lure av de som bortforklarer hvorfor de avler uten stamtavle, og dermed utenfor regelverk og oppsyn. Uten stamtavle kan de ikke bevise at kattungen er raseekte. Uten stamtavle er katten heller ingen rasekatt uansett hva som påstås. Den kan ikke brukes i avl, den kan ikke stilles ut som rasekatt, den er ikke resultatet av systematisk avl og utvelgelse gjennom generasjoner og etter bestemte regler. Du kan faktisk ikke vite opphavet til denne kattungen.
Hva er en rasekatt?
En rasekatt er en katt som er registrert i en stambok for rasen, gjennom flere generasjoner.
Rasekatter kommer fra en oppdretter, som er registrert i et forbund. Alle kattene står i forbundets stambok, og en stamtavle utstedes for hver kattunge. Gode oppdrettere skal arbeide målrettet og systematisk med rasen gjennom utvalg av videre avlsdyr, helse, testing og utstilling.
En katterase defineres gjennom en rekke typiske egenskaper og trekk, vanligvis nedfelt i Standarden for rasen. De dreier seg om utseendet til rasen, samtidig som oppdrettere også fokuserer på rasens typiske gemytt. Sist men ikke minst, en ekte rasekatt har den typiske væremåten for rasen, den personligheten vi elsker i tillegg til utseendet dens.
En blandingskatt er en huskatt
Vi ser at mange driver med blandingsavl med ulike prosenter av raser innblandet. En slik katt er ikke en rasekatt. Når man blander to eller flere raser får man ikke en katt som har de egenskapene en forventer. Man får i stedet en genetisk blanding som er tilbake til de kattene rasene er bygget på. Enhver blandingskatt fra to eller flere raser vil miste egenskapene og kravene til å tilhøre rasen. Genetisk er den tilbake til den vanlige huskatten.
En blandingskatt er altså en huskatt – uansett hvilke prosenter av forskjellige raser som oppgis.
Støtt ikke uregistrerte «bakgårdsoppdrettere» som utnytter kattene til å produsere papirløse kattunger. Norge har titusener av katter som blir forsømt, mishandlet og ikke har noe hjem, og vi trenger ikke produksjon av flere.
Bakgårdsoppdrettere behøver ikke helseteste sine katter, de behøver ikke følge de strenge reglene for maksimalt antall kull på kattemor eller andre krav til miljø og oppfølging av kattene. Vi ser dessuten at slike katter ofte selges uten ID merking, vaksiner og veterinærattest.
Kjøp heller uansett ikke kattunge av noen som ikke tillater at man kommer på besøk og får hilse på foreldrene og se kullet. Levering i busslommer og bensinstasjoner bør vekke mistanke om at noe er alvorlig galt.
Ved å kjøpe en katt uten stamtavle støtter man useriøs avl og bidrar til at dette fortsetter.
Hva er en god oppdretter?
Å være en god oppdretter er en krevende oppgave på mange områder, både mentalt og økonomisk.
En seriøs rasekattoppdretter i et forbund må følge strenge regler for dyrevelferd, det er begrensninger i antall kull en hunnkatt kan ha, det er krav til god helse for alle avlsdyr og alt må dokumenteres med veterinærattester. Gode oppdrettere har fokus på helse og avler ikke på katter med helseplager eller med dårlig gemytt.
Maine Coon-ringen i Norge anbefaler HCM-screening av hjertet, HD-røntgen og at tette innavlsparinger unngås. Vi anbefaler også at avkom følges opp med tanke på helse slik at avlsarbeidet ytterligere kan styrkes og kunnskapen økes.
Du skal alltid få med:
- stamtavle utstedt fra forbundet oppdretter er medlem av
- kjøpekontrakt som viser eierskap/overdragelse og kjøpesum
- fersk helseattest fra veterinær
- vaksinasjonskort eller veterinærpass der vaksiner er ført inn
Du får informasjon om:
- begge foreldrene, gemytt og helseopplysninger, både på godt og vondt
- hvordan kattungen skal følges opp: introduksjon, mat, stell og utstyr
vær obs på at Maine Coon kan ha et krevende pelsstellsbehov, så snakk om dette - råd og videre oppfølging så lenge man ønsker, gjerne hele kattens liv
Gode oppdrettere skal også kreve noe av deg:
- katter solgt som selskapskatt har avlsforbud og skal kastreres rundt ca 6 mnd alder om de ikke er levert ferdig kastrert
- oppdretter vil ha attest på kastreringen, og eventuelt kastreringsdepositum betales tilbake
- katten skal følges opp med årlig veterinærsjekk og nødvendige vaksiner
- informasjon og tilbud om hjelp om katten må omplasseres
- informasjon om sykdommer katten får, spesielt om noe er arvelig som oppdretter må ta hensyn til i videre avl på linjene
- at katten holdes veterinærforsikret
For oppdrettere og katter registrert i NRR, kan du sjekke opplysninger i den åpne stamboken på nett:
MinKatt
Ønsker du deg en Maine Coon? – se raseklubbens nettsider med presentasjon av klubbens oppdrettere og kattunger til salgs