Innavl og genetisk variasjon

Hva er egentlig innavl?

Som oppdrettere er det vårt ansvar å forvalte rasen vi jobber med.

Det betyr å sikre at kattene vi avler frem blir sunne individer. Og, vi har et ansvar for å forvalte rasens fremtid. Å velge paringsmakkere er derfor svært viktig.

Vi vet at å pare nære slektninger er farlig. Både for individet som blir født og for rasens fremtid.

Mange tror at ved å pare tett (innavl) så får man frem lik type. Det er ikke nødvendigvis riktig. For det som kan skje er at deler av anatomien forsterkes og man kan få ekstremtypede katter som resultat. I tillegg risikerer vi andre defekter, ulike sykdommer, dårligere immunforsvar, dårlig fertilitet, økt fosterdød og svake kattunger. På sikt vil altså dødeligheten øke, fødeevnen blir dårligere og rasen vil til slutt dø ut. For raser med liten populasjon er tett innavl sterkt frarådet.

Innavl må unngås.

Det skal svært viktige grunner til for å pare med høy innavl. Incestparing kan ikke forsvares med noen grunn.

Se kilder nederst i saken

Det er imidlertid litt viktig å skjønne forskjellen mellom ny innavl og gammel innavl:

  1. Ny innavl er innavl i de næreste generasjoner
  2. Gammel innavl er innavl mange generasjoner tilbake i tid (over 10 generasjoner)

1. Ny innavl

Den nye innavlen er den farligste. Det er fordi den gjør at sykdomsgener har høy risiko for å dobles. Ekstra farlig er incestparinger, som er paring mellom søsken, halvsøsken, foreldre/barn, besteforeldre/barnebarn.

Mange snakker også om at de driver linjeavl. Dette er også en form for innavl der en eller flere bestemte arvelinjer inngår på flere nivåer bak i tavla. Linjeavl er ikke nødvendigvis incestparinger, men doblinger i tavlen lenger bak.

En god regel er å ha null – 0 – i innavl på 5 generasjoner, tilbake til tippoldeforeldre.

Husk også: Innavl er ikke arvelig. En katt som selv har høy innavlsgrad kan pares med en katt som er helt ubeslektet i 5 generasjoner, og avkom får da innavlsgrad null på 5 generasjoner. Det er altså paringskombinasjonene vi må se på, og ikke hva det ene foreldredyret har.

Ny innavl ser vi lett i MinKatt. Der vises stamtavlen i 5 generasjoner, med innavlsprosent for de 5. Vi kan også sammenligne de to kattene vi vurderer å pare. Da ser vi lett om noen katter dobles i linjene.

MinKatt viser innavl i prosent

Innavl er ikke nødvendig for å få fram god type og oppnå titler.

Innavlsgrader i prosent, når man regner på 5 generasjoner:
* Søskenparing, foreldre/barn: 25 %
* Halvsøsken, besteforeldre/barnebarn: 12,5 %
* Søskenbarnparing: 6,25 %

2. Gammel innavl

At den nye innavlen er farligst, betyr ikke at den gamle innavlen er helt ufarlig. Her må man som oppdretter også passe på, og det er spesielt viktig for små raser der genbasen uansett ikke er veldig bred.

For MCO kjenner vi den gamle innavlen som de såkalte «kloner» og «topp 5». Det er fordi det ble gjort en rekke incestparinger på 80-tallet. Gammel innavl finner vi gjennom stamtavledatabasen i PawPeds. Da beregner vi innavlsgrad helt tilbake til de første MCO på 60- og 70-tallet, i så mange generasjoner det går an tilbake til rasens begynnelse. Det er innavlstall vi følger med på for rasens beste, og som ikke bør øke enda mer.

Maine Coon RAS

Maine Coon-ringens Rasespesifikke avlstrategi sier:

4.1 Innavl og arvelig sykdom
De aller fleste sykdomsmutasjoner er recessive. Det betyr at så lenge man ikke parer to bærere av samme mutasjon, så er de ikke noe problem. Man regner at et individ til enhver tid vil ha flere tusen mulige recessive skadelige mutasjoner i sitt genom, og nye kan oppstå med hver generasjon. Dette er hovedgrunnen til at man ikke vil drive med innavl eller tette paringer, siden det vil gjøre at de ukjente sykdomsgenene vil dobles. Høy diversitet i en rase gir mindre risiko for slike doblinger, så lenge man ikke parer for tett.

3.7 Mål og strategi
Kortsiktige mål:
Begrense bruk av enkeltindivider (matadorer).
– Heller bruke søsken av populære individer
– Bruke individer få ganger hver
Unngå incest- og tette paringer. Det er ingen regler pr i dag, men incestparinger bør mulig forbys, og andre tette innavlsparinger som onkel/niese osv bør unngås.
– null på 5 generasjon – minimere innavl i de nærmeste generasjonen
Øke bruk av genetiske tester hvor man kan få målt genetisk diversitet, som f.eks. hos MyCatDNA.
Oppfordre til bruk av Pawpeds, som er et godt verktøy for også å se total innavl.

Begreper – oppsummering

  • Innavl: Å pare to nært beslektede katter
  • Linjeavl: Å pare to katter som begge stammer fra samme katt noen generasjoner bak
  • Incestparing: paring mellom søsken, halvsøsken, foreldre/barn, besteforeldre/barn
  • Ny innavl: Innavl i de næreste generasjoner, og som synes på stamtavla
  • Gammel innavl: innavl mange generasjoner tilbake i tid (over 10 generasjoner)
  • Matadoravl: Å bruke én hannkatt på så mange hunner at hans gener blir dominerende i kommende generasjon
  • Utparing: Å pare med en katt som er helt ubeslektet

 

3. Genetisk variasjon

Genetisk variasjon = bred genbase – er derfor ønskelig ut fra helsemessige hensyn.

For høy grad av innavl fører til høy grad av homozygositet i kattens DNA. Dette er forbundet med blant annet dårlig immunforsvar. En bred genbase er viktig for en rases sunnhet.

Ofte snakkes det om at man streber etter homozygositet, for å befeste de gode egenskapene. For de få gener som styrer for eksempel type eller farge er det slik, men totalt sett må man ha stor genetisk variasjon for å unngå problemer, innavlsdepresjon.

Katter vil instinktivt forsøke unngå innavl: En kattemor i naturen forsøker jage bort sine sønner når de er store nok til å klare seg selv (Braastad). Dette er årsaken til at mange hunnkatter typisk ikke kommer overens med sønner om de beholdes i katteriet.

Klonene og Topp-kattene – gammel innavl – UNDER REVISJON

Kloner og Topp 5-kattene kan du lese om i rasehistorien og i vår RAS.

I Maine Coon-rasen har disse en viktig rolle i beregning av innavl og genetisk variasjon, siden de kattene går igjen mange ganger i så mange linjer at de dominerer genbasen.

PawPeds database har viktige funksjoner for å finne andel av Toppkattene og Klonene i en katts stamtavle, og i en mulig paring.

En Maine Coon i dag har gjennomsnittlig:

  • Totalinnavl: 15 %
  • Kloner: 35-40 %
  • Topp 5: 70 %

Oppdrettere som ønsker større variasjon i genbasen forsøker komme godt under disse tallene i paringer.

Innavlsgrad på få (ny innavl) og mange (gammel innavl) generasjoner

Genetikere mener man bør ligge under en totalinnavl på 6,25 % i gjennomsnitt. Dersom man gjør en tett paring bør man pare ut igjen i neste generasjon.

 

PawPeds database for å beregne innavl – UNDER REVISJON

I PawPeds fins flere funksjoner for å se på grader av innavl. NB: Illustrasjonene er fra en eldre versjon av PawPeds stamtavledatabaser. Nye er under arbeid.

PP inbreeding 0

Stamtavle slik den ser ut før vi gjør noe med innstillinger. Klikk for å komme til PawPeds.

innavl på generasjon

Tavlen viser her katter bak i 4 generasjoner. Inbreeding viser innavlsgrad på de 4 generasjonene.

Complete inbreeding

Klikk på Inbreeding viser “complete inbreeding” – total innavlsgrad bak til Foundation.

Klonene

Prosent av Klonene i tavlen er en viktig faktor for genetisk variasjon i Maine Coon.

Foundation - toppkattene

Foundation/Top 5 viser andel av toppkattene i stamtavlen. Listen viser alle Foundation kattene som ligger bak gjeldende katt.

Glowcoon Frexinette

Kloner og Foundation/toppkattene kan du lese mer om her

Kilder

Kilder, referanser og videre lesning

Store Norske Leksikon om Innavl – definisjoner

ICB om gammel innavl og hvorfor man må se på tavla tilbake til rasens begynnelse

Avl og avlsteori fra Geno – produksjonsdyr

Innavlsgrader – NKK

Inger Handegård om innavl

Om innavl, Wikipedia

Innavlsdepresjon, Wikipedia – kort oversikt

Innavl i Darwins familie, Forskning.no

Innavl utslettet en europeisk kongefamilie PubMed forskningsdatabase

Comments are closed.