Entropion

Entropion – øyelokkproblem

Entropion er en lidelse der øyelokket til katten ruller seg inn mot øyets hornhinne, og forårsaker irritasjon og smerte. Lidelsen må behandles kirurgisk.

Maine Coon-ringens seminar september 2017 hadde blant annet øyelidelser i rasen, med fokus på entropion, som tema. Autorisert øyelyser Ruth Anne Aas ved Anicura Jeløy Dyresykehus holdt foredrag.

Rasespesifikk risiko

Den øyelidelsen Maine Coon er særlig utsatt for er entropion. Det vil si innrullede øyelokk, der hår risper øyet, og det kan innebære store plager for katten.

Entropion må opereres. Hvis graden er moderat, så vil det ikke være merkbart etter operasjon at katten har vært behandlet. En mer alvorlig grad vil være fullt merkbar i etterkant.

FIFes standard for Maine Coon sier dette om øyne:

Large and widely set.
Slightly oval, but not almond shaped, appear round when open.
Set slightly slanted towards the outer base of the ear.
Any colour is permitted. There is no relationship between eye- and coat colour. Clear eye colour is desirable.
Faults: Slanted, almond shaped

katteøye øyelokk entropion

Entropion kan være primær (arvelig) eller sekundær (ervervet). Sekundær entropion kan oppstå etter skader på øyet, eller inflammasjon og betennelse. Sekundær entropion kan også gi behov for kirurgisk behandling.

Andre raser som har risiko for entropion er Perser, der det gjerne er øvre øyelokk som «ruller».

Avlsarbeid og entropion

Entropion handler om kattehodets anatomi. Det dreier seg om arv, men ikke et enkeltgen man kan teste for. Oppdretter må ha kunnskap om hodets anatomi, og ikke avle på for ekstrem type. Risikoen for øyelokkproblem øker nemlig når man velger de mest ekstreme kattene med veldig kraftig snuteparti og ekstreme kinnben, som igjen gir smale, dyptsittende øyne. Risikoen er størst for hannkatter, og spesielt om de i tillegg til dette har smale hoder. Dette er heller ikke korrekt ut fra Maine Coons standard.

Primær entropion er dermed en arvelig sykdom, men ut fra kvantitativ genetikk, der en egenskap nedarves ut fra mange forskjellige gener som virker sammen (forklart av stipendiat i genetikk Maria Kjetså i hennes innlegg på seminaret 2017). Ekstremavl med fokus på mer og mer ekstrem type bringer frem katter med entropion. En katt i risikosonen bør pares med en katt med store åpne øyne som ikke sitter for dypt.

Etter FIFes regler for avl er det ikke tillatt å bruke katt som har eller har hatt entropion i avlen.

Alle oppdrettere av Maine Coon må være oppmerksomme på problemet, og ikke avle slik at lidelsen oppstår.

 

Fra Maine Coon-ringens Medlemsblad 2015-2, en artikkel om rasestandarden og øyne, der risiko for entropion er nevnt:

Entropion er et problem som fins hos Maine Coon. Det betyr at øyelokkene vrir seg innover og skaper irritasjon. Det er et anatomisk problem, knyttet til dyptliggende øyne, og hodeform og kinnben, og har en klar arvelig faktor. Dyptliggende og litt skrå øyne kan ha trange øyelokk i ytterkant, og romslige inn i øyekroken, noe som også gjør at katten oftere kniper øynene sammen.

Utviklingen med mer tettsittende, mysende øyne kan være med på å påvirke dette problemet. Endring i hodeform til mer overdrevet snuteparti, flatere panne/hodeskalle og høyere kinnben kan gi øyne som sitter for dypt og har problemer med øyelokket.

 

Bjerkås, Ellen, DVM, PhD. 2015. “Arvelige øyesykdommer hos katt“. Prof. em. Norges Veterinærhøyskole. Hentet fra Bjerkås’ nettside og NSVO. Inneholder beskrivelser med bilder, også av entropion. PDF-fil.

Bøe, Johanne Teige og Ernst Otto Ropstad. 2017. “Entropion hos Maine Coon”.  I Norsk Veterinærtidskrift 8-2017, ss 504-511.

Hals, Sissel Karin. 2019 “Entropion hos Maine Coon“. Prosjektoppgåve PawAcademy G3 2019. PDF-fil.

 

 

Comments are closed.